Magnentius var keiser i det vestromerske riket fra år 350 til 353 e.Kr. Han var general i hæren og tjenestegjorde under keiser Konstans som var en av sønnene til Konstantin den store. Magnentius ble utropt til keiser av hæren den 18. januar i år 350, og han fikk raskt myrdet Konstans som var svært upopulær blant soldatene. Hans keiserstatus ble ikke anerkjent av Konstantius II som regjerte i det østromerske riket. Konstantius II var dessuten broren til Konstans og han erklærte krig mot Magnentius. Etter en særdeles blodig borgerkrig ble Magnentius beseiret i slaget ved Mons Selecus i dagens Frankrike. Magnentius begikk selvmord den 11. august i år 353 da han skjønte at krigen var tapt. Borgerkrigen resulterte i et stort antall falne soldater på begge sider, og man mener at den romerske hæren ble vesentlig svekket av borgerkrigen og dermed mer sårbar for angrep fra ytre fiender.
Flere av Magnentius’ mynter bærer et kristogram på reversen, og dette er et tidlig kristent monogram som symboliserer Jesus Kristus. Monogrammet er satt sammen av X og P som er de to første bokstavene i den greske skrivemåten for Kristus (χριστός).
I dag legger vi ut et flott eksemplar av en majorina med Kristogram preget i Lugdunum, dagens Lyon i Frankrike.