;)
Londonmynten fra 1942 er en spennende del av norsk mynthistorie. Allerede i februar 1941 tok Norges Bank kontakt med Royal Mint i London for å få preget skillemynter i valørene 50, 25 og 10 øre. Myntene ble levert i 1942 og var av de norske myndigheter i London tenkt å benyttes ved en alliert landgang i Norge, men såvidt fredelig som maktbyttet foregikk i 1945 ble det ikke behov for Londonmyntene.
Myntene skiller seg fra øvrig norsk skillemynt ved at de er produsert i en nikkelmessing legering som gjør at de har et flott gulaktig utseende. Legering er forøvrig den samme som Royal Mint benyttet på de engelske 3 pence myntene fra 1937.
Etter at støstedelen av Londonmyntene ble solgt tilbake til Royal Mint og smeltet ned i 1953 finnes det færre enn 10.000 av disse settene. En stor del av disse snaue 10.000 settene ligger fastlåst på Universitets Myntkabinett i Oslo. Der havnet de etter at Norges Bank stanset salget av de i begynnelsen av 1970.
Når man snakker avkastning må vel et kjøp i 1970 for Kr 1,- som settene kostet være noe av en rekord. Vi snakker tross alt ca 1 million prosent på 52 år. Norges Bank tok når de solgte dem Kr 0,85 som var pålydende + 0,15 øre for konvolutten, totalt 1 krone.
En som raskt skjønte at det å kjøpe Londonsett for 1 krone var god butikk var myntsamleren Erik Schibbye. Erik Schibbye er i myntkretser godt kjent som en stor samler av poletter og 17. mai medaljer. Han drev et eget firma innen fotografering og var myntfotograf for mange av av Oslo Mynthandels auksjonskataloger. Det kan også nevnes at Erik var motstandsmann og en periode satt på dødscelle på Akershus. Men tilbake til Eriks befatning med Londonsettene. Det var slik at Norges Bank kun solgte ett sett per person og Erik ville ha flere. Dette løste han elegant ved at alle som gikk i Norges Bank og kjøpte et sett kunne komme til Erik og bytte settet i en halv flaske gin avmerket Golden Cock. Hvor mange Londonsett Erik Schibbye fikk tak i på denne måten vites ikke, men god butikk ble det i alle fall.
