Hadrian var romersk keiser fra 117-138 e.Kr. Han overtok keisertronen da Trajan døde i år 117 og Trajan skal ha utpekt Hadrian som sin etterfølger på dødsleiet. Det ryktes imidlertid at Trajans hustru Plotina hadde en finger med i spillet for å få utpekt Hadrian som etterfølger, og man tror at Trajan egentlig hadde utpekt en annen etterfølger. Mens Trajan hadde vært den store erobreren som utvidet keiserriket med innlemmelsen av provinsene Dakia (dagens Romania), Arabia (dagens Jordan) og Mesopotamia, var Hadrian mer opptatt av å sikre grensene i provinsene og førte en defensiv politikk fremfor å erobre nytt territorium. Under Trajan var Romerriket på sitt største i utstrekning, men dette medførte store administrative utfordringer og flere av grenseområdene begynte å bli svært lange og krevende å forsvare mot ytre fiender. Hadrian oppgav provinsen Mesopotamia som Trajan hadde erobret noen år tidligere og gjorde elven Eufrat til keiserrikets østgrense. Han fikk også bygget 117 kilometer en mur nord i England for å forsvare provinsen mot de aggressive pikterne og andre stammer i dagens Skottland. Det imponerende byggverket er i dag kjent som Hadrians mur.
Hadrian var en av keiserne som reiste svært mye rundt i keiserriket og han skal ha besøkt så og si alle provinsene i løpet av sin regjeringstid. I Historia Augusta beskrives keiseren som en svært reiselysten person som var nysgjerrig på alt rundt seg. Hadrian skjønte nok også at for å overleve som keiser i hovedstaden, så måtte han ha lojaliteten til soldatene og embetsmenn ute i provinsene. Han så på reisene som en effektiv styremåte der han kunne reise rundt og se behovene de ulike provinsene hadde med sine egne øyne. Ved å vise seg frem ute i provinsene kunne han konsolidere sin makt og stabilisere posisjonen gjennom å ha et tettere forhold til de ulike hæravdelingen og guvernørene rundt om i imperiet. Hadrian donerte ofte store summer til populære byggeprosjekter og andre samfunnsnyttige prosjekter mens han var på reise, noe som var svært populært blant befolkningen. Hadrians reisefølge bestod av over 5000 mann og utgjorde hoffet inkludert keiserinne Sabina med hennes tjenere, livgarden og deler av statsapparatet med embetsmenn, rådgivere, sekretærer arkitekter, ingeniører og andre fagfolk. Hadrian selv foretrakk å reise på hesteryggen eller gående og avsto fra å bli transportert i vogn.
Det romerske veinettet var svært godt utbygd i store deler av imperiet og det var derfor relativt overkommelig å foreta lange reiser ut til provinsene. Rasteplasser med tilgang på mat og muligheter for overnatting lå tett langs hovedfartsårene. I tillegg utgjorde Middelhavet en svært viktig og effektiv hovedfartsåre for reiser og transport av varer mellom ulike steder i imperiet.
Hadrian fikk preget en serie mynter som markerte de ulike reisene til provinsene, og disse er i dag svært populære blant samlere og kjent som «reiseserien». På den ene hovedtypen av denne myntserien består reversmotivet av en sittende eller stående gudinne i tillegg til navnet på provinsen, altså en personifisering av provinsen. Ofte er gudinnen ikledd eller utstyrt med symboler som kjennetegner hver de ulike provinsene.
I dag har vi lagt ut en flott sølvdenar som feirer Hadrians reise til provinsen Africa (dagens Tunisia samt deler av Algerie og Libya). Adversen viser et flott portrett av keiser Hadrian. På reversen kan man se provinsen Africa personifisert som en gudinne som holder en skorpion i utstrakt hånd og et overflødighetshorn i den andre. Ved føttene har hun en kurv full av kornaks. Denne symbolikken peker på Africa som en svært fruktbar provins og en viktig kornprodusent i imperiet. Gå til nettbutikken for å sikre deg denne flotte mynten.