;)
Diokletian var romersk keiser fra 284 e.Kr. frem til han abdiserte i 305 e.Kr. Han ble keiser etter å ha bekjempet Carinus, den gjenlevende sønnen til Carus, i slaget ved Margus. Diokletian endte perioden kjent som krisen i det tredje århundret (235-284 e.Kr.) og fikk stabilisert og reformert styresettet i keiserriket. Etter å ha kjempet mot barbariske stammer i Germania, stoppet et angrep av sarasenere fra Sinai, og bekjempet et persisk angrep så skjønte han at keiserriket var for stort å håndtere for én keiser. Han innførte en radikal endring i styresettet der han delte keiserriket i to. I år 286 opphøyde Diokletian sin dyktige general Maximian til Augustus etter at han hadde vært Caesar i noen måneder. Maximian fikk ansvaret for å styre de vestlige provinsene, mens Diokletian selv styrte i øst og hadde Nicomedia i dagens Tyrkia som sitt hovedsete. Maximian hadde nok med å holde grensetraktene langs Rhinen mot barbariske angrep og hadde ikke kapasitet til å slå ned opprøret til Carausius som erklærte seg som keiser i Britannia i 286. Det skulle ta 9 år før opprørskeiserne i Britannia ble slått av sentralmakten i Roma. I 392 innførte Diokletian tetrarkiet der han selv valgte Galerius som sin etterfølger (Caesar) i øst, mens Maximian valgte Konstantius Klorus som sin Caesar i vest. Begge Caesarene fikk autoritet over sin fjerdedel av keiserriket og på denne måten var tetrarkiet innført. Styreformen stabiliserte maktbalansen i riket, men brøt delvis sammen etter 13 år, kort tid etter at Diokletian abdiserte i år 305. Diokletian trakk seg tilbake til palasset han hadde fått bygget i Spalatum (dagens Split) og han holdt seg unna fristelsen fra å bli dratt inn i nye maktkamper i riket. Han døde i Split i år 311 etter å ha levd et tilbaketrukket liv de siste årene. Keiserriket ble på ny kastet ut i en borgerkrig som varte til år 306 da sønnen til Konstantius Klorus, nemlig Konstantin I (den store) fikk bekjempet sine motstandere og klarte å forene hele keiserriket.
Diokletian innførte store reformer i pengesystemet som hadde kollapset helt under de foregående keiserne. Han stabiliserte blant annet gullmyntenheten aureus til en vekt på 5,40 gram og reintroduserte en ren sølvmyntmyntenhet kalt argenteus. Med en rehet på 90 % og vekt på rundt 3,4 gram så var mynten på nivå med den reformerte denaren preget under keiser Nero. På grunn av det høye sølvinnholdet så ble myntene ofte «hoardet» av befolkning som valgte å bruke mindre verdifulle bronsemynter i transaksjoner. Mange av myntene endte også opp i internasjonal handel og gikk derfor raskt ut av sirkulasjon.
I dag har vi lagt ut to flotte argenteii av Diokletian og Galerius i nettbutikken.
