Karl V var keiser av Det tysk-romerske rike i årene 1519-1556. Han ble først hertug av Burgund (Nederlandene) som har arvet fra faren i 1506 før han ble konge av Spania i 1516 som han arvet fra morfaren. I Spania fikk han navnet Carlos I. I tillegg til Spania inkluderte kongedømmet Sør-Italia, Sicilia, Sardinia og landområder i «den nye verden» med koloniene i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Filippinene. Da hans farfar keiser Maximilian I døde, arvet han også keisertronen til Østerrike. Karl V styrte nå over et stort rike og brukte mye av regjeringstiden til å styrke habsburgernes makt som var i fremvekst på 1500-tallet. Drømmen var kanskje å gjenreise det enorme Romerriket fra antikken, men hverken han eller noen av arvtagerne klarte dette. Karl V styrte allikevel over et stort, men svært oppstykket rike. Under hans regjeringsperiode ble store deler av Mellom-Amerika og Sør-Amerika innlemmet som kolonier. Det var med Karl Vs. velsignelse at conquistadorene Hernán Cortéz og Francesco Pizarro la under seg aztekerriket og inkariket. Det ble også opprettet en kortvarig tysk koloni (1528-1546) i Venezuela kjent som Klein Venedig. Karl V skal ha uttalt «I mitt rike går aldri solen ned».
Mens koloniseringen av Amerika var en stor suksess, så stod utfordringene i kø på hjemmebane. Karl Vs. regjeringsperiode var preget av konflikter med Frankrike og det tyrkiske osmanske rike som hadde rottet seg sammen for å undergrave hans makt i Europa. Tyrkerne under Suleiman I den store gjorde fremstøt i Øst-Europa og beleiret Wien i 1529 og 1532, men byen klarte å stå imot tyrkerne og hindret videre osmansk ekspansjon inn i Europa. Store deler av Ungarn ble imidlertid erobret av tyrkerne i 1541. Karl V var også i fire kriger med Frankrike fra 1521, men i slaget ved Pavia i 1525 klarte han å ta den franske kongen Frans I til fange og fikk forhandlet frem en fordelaktig fredsavtale. Som om ikke ytre stridigheter var nok så slet han også med Martin Luther og fremveksten av protestantismen i Tyskland. Han havnet i konflikt med tyske fyrster som omfavnet den nye versjonen av Kristendommen, og det brøt ut i fullt opprør blant fyrstene i 1552. Med stadig økende press fra ytre fiender så valgte han å slutte fred med de tyske fyrstene og etter religionsfreden i Augsburg i 1555 fikk fyrstene rett til å velge kristen retning for seg selv og undersåttene. De siste årene av regjeringsperioden var preget av stadige konflikter med det osmanske riket som hadde full kontroll over handelen i Middelhavet og som stadig terroriserte kystområdene i Spania og Italia. Karl V abdiserte i 1556 og overlot det tyske riket og keisertronen til broren Ferdinand I. Sønnen Filip II fikk arvet Spania med landområdene i Middelhavet, de oversjøiske koloniene og Burgund.
I dag har vi lagt ut en fantastisk dukat preget i Napoli under Karl V. En fantastisk mynt som minner oss på at Napoli en gang i tiden var underlagt Det tysk-romerske riket. Trykk her for å gå rett til objektet i nettbutikken.